Styrehonorar: Hva er vanlig nivå og hvordan fastsette riktig godtgjørelse?

Å sette sammen et kompetent styre er en av de viktigste investeringene en eier gjør. Men når de rette personene er funnet, dukker det uunngåelige spørsmålet opp: Hva skal de ha betalt?

Spørsmålet om styrehonorar handler om mer enn bare en utgiftspost. Det handler om å tiltrekke seg riktig kompetanse, kompensere for risiko og sikre at styremedlemmene faktisk prioriterer selskapet ditt i en travel hverdag. Samtidig må nivået stå i stil med selskapets størrelse, økonomiske bæreevne og den faktiske arbeidsmengden.

I denne artikkelen går vi gjennom hvem som bestemmer honoraret, hva som er markedsmessige satser for norske SMB-er, og hvilke fallgruver du bør unngå når du skal fastsette godtgjørelse for styremedlemmer.

Hvem fastsetter styrehonorar og når?

Ifølge aksjeloven er det generalforsamlingen som har den øverste myndigheten til å fastsette styrehonorar. Dette følger av det grunnleggende prinsippet i god selskapsstyring: de som eier selskapet, bestemmer hva de vil betale de som skal overvåke forvaltningen av det.

Fastsettelsen skjer normalt i den ordinære generalforsamlingen hvert år. Det er vanlig at honoraret vedtas “etterskuddsvis” for perioden som har gått, eller at man legger rammer for det kommende året.

Selv om det er generalforsamlingen som vedtar beløpet, er det ofte valgkomiteen (hvis selskapet har det) eller de største eierne som forbereder forslaget. Forslaget bør baseres på en ærlig evaluering av styrets innsats og tidsbruk. For mange selskaper er det her utfordringen ligger: Uten god dokumentasjon på hva styret faktisk har gjort, blir diskusjonen om honorar ofte basert på gjetning i stedet for fakta.

[Bilde: En generalforsamling som diskuterer styrets sammensetning og godtgjørelse]

Typiske satser for norske SMB-er og mellomstore selskaper

Det finnes ingen offentlig “tariff” for styrehonorar i privat sektor, men vi ser tydelige trender i det norske markedet. Styrehonorar satser varierer kraftig basert på selskapets kompleksitet og omsetning.

Her er noen grove estimater for årlige honorarer i det norske SMB-markedet:

  • Små selskaper / Startups: Her er det ikke uvanlig at honoraret er lavt, gjerne mellom 30 000 og 60 000 kroner for styremedlemmer. Ofte kombineres dette med opsjoner eller aksjeprogrammer for å kompensere for lav likviditet.
  • Mellomstore SMB-er (omsetning 20–100 mill.): Her ligger styremedlemmer ofte mellom 50 000 og 100 000 kroner. Styreleder mottar typisk det dobbelte (100 000 – 200 000 kroner).
  • Større unoterte selskaper: For selskaper med betydelig omsetning og kompleksitet ser vi ofte at honorarene bikker 150 000 kroner for medlemmer og vesentlig mer for profesjonelle styreledere.

Det er verdt å merke seg at styreleder nesten alltid mottar en høyere godtgjørelse enn de øvrige medlemmene. Dette skyldes det ekstra ansvaret for møteforberedelser, kontakt med daglig leder og det formelle ansvaret som følger rollen. Les mer om styrelederens rolle her.

Faktorer som påvirker honorarnivået

Når du skal vurdere hva som er “riktig” betaling til styre, bør du se på fire hovedfaktorer:

1. Ansvar og risiko

Et styremedlem i Norge har et personlig og solidarisk rettslig ansvar for selskapets forvaltning. Hvis selskapet kommer i økonomisk uføre, kan styremedlemmer i verste fall bli personlig erstatningsansvarlige. Jo større risiko og kompleksitet i bransjen, desto høyere bør honoraret være for å reflektere dette ansvaret. Dette er tett knyttet til forståelsen av aksjeloven og styrets plikter.

2. Tidsbruk og antall møter

Et “standard” styreår består kanskje av 6–8 møter. Dersom selskapet står i en snuoperasjon, en oppkjøpsprosess eller en krevende kapitalinnhenting, kan antallet møter doble seg. Honoraret bør gjenspeile forventet tidsbruk, inkludert forberedelser og oppfølging mellom møtene.

3. Spesialisert kompetanse

Henter du inn en styreproff med spesifikk erfaring fra internasjonal skalering eller tunge regulatoriske prosesser, må du forvente å betale markedsmessig pris for denne ekspertisen.

4. Bransje og geografi

Det er tradisjonelt høyere honorarer i finans- og teknologisektoren enn i ideell sektor eller tradisjonell industri, selv om forskjellene er i ferd med å utjevnes etter hvert som profesjonaliseringen øker over hele linja.

Styrehonorar vs. konsulenthonorar: Viktige skiller

En vanlig feil i mindre selskaper er å blande sammen rollene som styremedlem og konsulent. Det er viktig å skille mellom disse av to grunner: skatt og habilitet.

Styrehonorar anses som arbeidsinntekt. Det betyr at selskapet skal beregne arbeidsgiveravgift, og det skal trekkes skatt som av vanlig lønn. Honoraret er ikke merverdiavgiftspliktig (mva.), da det regnes som et personlig verv, ikke en tjeneste levert fra et firma.

Hvis et styremedlem derimot gjør spesifikt operativt arbeid – for eksempel bistår med et IT-prosjekt eller en juridisk gjennomgang – bør dette faktureres som et konsulenthonorar. Her må man være svært nøye med habilitet i styret, og slike avtaler må godkjennes av styret (uten det aktuelle medlemmet til stede) og ofte dokumenteres særskilt i protokollen.

[Bilde: Illustrasjon av skillet mellom styreverv og operative konsulentoppgaver]

Aksjebasert godtgjørelse og incentivordninger

For vekstselskaper er det vanlig å tilby aksjer eller opsjoner som en del av pakken. Dette har to fordeler:

  1. Det sparer selskapets likviditet i en tidlig fase.
  2. Det sikrer “skin in the game” — styremedlemmet får de samme incentivene som eierne.

NUES (Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse) anbefaler generelt at styremedlemmer oppfordres til å eie aksjer i selskapet, men man bør være forsiktig med å gi opsjoner til styremedlemmer i modne selskaper, da dette kan påvirke deres uavhengighet og fokus på langsiktig kontroll kontra kortsiktig kursstigning.

Transparens og god praksis

I moderne styrearbeid er transparens nøkkelen til tillit mellom eiere og styre. Honoraret bør alltid være tydelig spesifisert i årsregnskapet eller i en note til regnskapet.

God praksis innebærer også at styret utfører en årlig styreevaluering. Her ser man på om styret har levert den verdien som forventes. Hvis evalueringen viser at styret har vært passivt eller ikke har fulgt opp strategien, er det et signal til eierne om at honorarnivået bør vurderes – eller at sammensetningen bør endres.

Slik hjelper 21st

Mange diskusjoner om styrehonorar ender i frustrasjon fordi eierne ikke føler de har innsyn i hva styret faktisk gjør. Her fungerer 21st som brobygger og dokumentasjonsverktøy.

Gjennom en profesjonell styreportal blir alt styrets arbeid synlig og etterproverbart for de som har tilgang. Ved å bruke styremøtehåndteringen i 21st, sikrer dere at hver eneste beslutning, hvert sakspapir og hver protokoll er strukturert og lagret på ett sted. Dette skaper det vi kaller “Decision Integrity” — en trygghet for eierne om at styret faktisk gjør jobben de får betalt for.

Slik gjør du det i 21st: Når generalforsamlingen skal vurdere honoraret, kan styret enkelt vise til styremøteoversikten i 21st for å dokumentere antall møter, kompleksiteten i sakene som er behandlet, og fremdriften i styreoppgavene. Dette gjør honorardiskusjonen faktabasert i stedet for emosjonell.

Les mer: Slik gjennomfører du profesjonelle styremøter i 21st

Neste steg

Er du usikker på om ditt styre leverer verdi som står i stil med godtgjørelsen? Eller vil du profesjonalisere styrearbeidet for å tiltrekke deg de beste hodene?

Organiser styrets arbeidsgrunnlag i 21st — bestill en demo her

Interne lenker brukt i artikkelen: